Jeg møter mange mennesker som holdes tilbake av frykten sin. Frykt for å feile, frykt for å lykkes, frykt for hva andre mennesker tenker, frykten for avvisning, frykten for ubehag, frykten for noe nytt, frykten for FRYKTEN.

Å være fryktløs er et konsept som ofte inngår i diskusjoner og beskrivelser av menneskelig adferd i ulike situasjoner. Dette begrepet kan virke absurd når man vurderer det grundig, da det forsøker å beskrive mennesker som ikke opplever frykt i visse omstendigheter. Frykt er en naturlig følelse som alle mennesker er bekjent med, og den tjener som en beskyttelsesmekanisme som er essensiell for overlevelse. Å tro at det er mulig å være fullstendig fryktløs, er nærmest en utopi og kan tolkes som en form for irrasjonalitet. Galskap rett og slett!

La oss fastslå umiddelbart at verken jeg eller du er i stand til å være fullstendig fri fra frykt, spesielt når vi befinner oss i situasjoner som krever noe nytt av oss eller når vi utfordrer våre egne grenser.

Likevel, når frykten utvikler seg til en følelse som begrenser vårt potensiale eller hindrer oss i å forfølge våre drømmer, kan vi karakteriseres som "fryktstyrte". Frykten begynner å dominere vårt daglige liv. Den hindrer oss fra å forfølge våre ønsker og mål, og den kan også svekke våre relasjoner med andre mennesker.

Frykten kan føre til isolasjon og handlingslammelse. Den kan manifestere seg som prokrastinering, skam og skyldfølelse. Ofte er det kun individet selv som er klar over hvordan deres egen frykt begrenser dem. Det er også verdt å merke seg at frykten kan kamuflere seg under andre følelser, og de unnskyldningene vi gir oss selv og andre kan ofte være basert på frykt.

Den indre dialogen vi har kan avsløre våre egne begrensninger, vår manglende selvfølelse og følelsen av utilstrekkelighet. Vi genererer mange unnskyldninger når vi er redde.

Det er mulig å observere hvordan frykten kan påvirke foreldre, som ubevisst kan overføre denne frykten til sine barn. I dagens samfunn kan det virke som om mye er "farlig og skummelt," og denne frykten blir ubevisst overført mellom generasjonene. Mange barn og unge i dag lider av angst knyttet til frykten for å feile, frykten for ikke å være gode nok, og frykten for ikke å prestere tilstrekkelig. De frykter også hva andre mennesker tenker om dem og frykten for avvisning og ensomhet. Frykt for å bli forlatt. Angst utvikler seg som et resultat av langvarig eksponering for egen frykt, og det kan være så overveldende at det begrenser folks liv.

Hvordan kan vi håndtere denne frykten? Først og fremst må vi være ærlige med oss selv å innrømme at vi opplever frykt, og at den har fysisk innvirkning på kroppen vår. Når vi har anerkjent denne følelsen, må vi stille oss selv det neste spørsmålet: Selv om jeg føler frykt, kan jeg likevel ta skritt for å oppnå det jeg ønsker? Mitt svar er ja. Frykten er en mental og fysisk reaksjon, men ved å bli kjent med den og utfordre oss selv, kan vi gradvis endre retningen vi tar. Vi kan oppnå våre mål selv om frykten er til stede.

I Kompani Lauritzen: Tropp 1, har vi sett dette prinsippet i aksjon gjentatte ganger. Unge mennesker har utfordret sin egen frykt, og med hver nye oppgave har de blitt mer modige og har fått økt tro på seg selv. Støtte fra et samarbeidsteam og følelsen av samhold har hjulpet dem å overvinne frykten. Med MOT har de konfrontert sin egen frykt.

Det er imponerende å observere mennesker som trosser frykten og tar på seg utfordringer. Dette berører oss dypt og gir oss også motivasjon til å møte våre egne frykter.

Hvis du føler at du ønsker å utfordre deg selv, kan selv enkle handlinger som isbading sammen med en venn være en start. Når du står ved vannkanten, vil både kroppen og sinnet protestere. Din venn kan være din støttespiller, oppmuntre deg og heie på deg, og når du har gjennomført handlingen, vil du oppleve mestring. Finn noe som vil utfordre din frykt og start prosessen. Paradoksalt nok kan dette gjøre deg mer modig i andre situasjoner.

Personlig utfordrer jeg ofte mine egne frykter og redsler. Dette gir meg mer MOT og en følelse av mestring. Jeg kan lettere identifisere den indre dialogen som begrenser meg, og jeg blir min egen "troppssjef" som heier på meg selv. Jeg slutter å bruke unnskyldninger fordi jeg vet at de hindrer min personlige vekst. Frykten får lov til å eksistere, men den får ikke ta motet fra meg når jeg tar skrittene jeg ønsker å ta. Jeg møter frykten med verdighet og selvtillit. Frykten min møtes med en krone på hode av undring, mot og ærlighet.

Jeg heier på alle som tør å utfordre seg selv. Det finnes uendelige muligheter innenfor hver enkelt av oss, og det er opp til oss å definere våre egne utfordringer. Bruk de menneskene i ditt liv som støtter, utfordrer og veileder deg mot en retning som gir deg glede og oppfyllelse. Livet er til for å leves, ikke for å fryktes.

Camilla