Verdensdagen for psykisk helse handler om lagplass/tilhørighet.

Avhengigheten av anerkjennelse og tilhørighet begynner tidlig i menneskets liv. Spesielt som spedbarn og barn er vi fullstendig avhengige av våre omsorgspersoners evne til å imøtekomme våre grunnleggende behov. Når vi senere i livet flytter ut og etablerer våre egne liv, søker vi fortsatt etter anerkjennelse, tilhørighet og danner våre egne sosiale sirkler og vennskap. Det er forsket mye på hva som gjør mennesker lykkelige. Og en av de største forskningen som har pågått i over 80 år, understreker at tilhørighet til et fellesskap er den dominerende faktoren som påvirker menneskelig lykke. Mennesker trenger å føle seg sett, verdsette og inkludert, og det er observert at de som opplever dette lever lengre og har høyere livskvalitet, enn de som ikke gjør det.

Dagens samfunn er preget av teknologisk fremgang som gir oss muligheten til å være i kontakt med mange mennesker samtidig, men likevel er det en økende følelse av ensomhet. Det er en bekymring at teknologiske fremskritt kan føre til ensomhet og redusert fysisk kontakt med andre. Mens teknologi kan være nyttig for å opprettholde forbindelser over avstand, kan den ikke erstatte den dype, menneskelige interaksjonen som vi alle trenger.

Teknologiens fremskritt kan føre til at vi mister den fysiske og emosjonelle kontakten med hverandre, noe som er fundamentalt for menneskets natur. Fysisk samvær, utveksling av energi og følelsesmessige forbindelser er essensielle elementer i våre mellommenneskelige forhold, og teknologien kan noen ganger underminere dette. Teknologien bidrar også til en plattform med mange meninger og ekskludering/mobbing blir en lettere plattform, da vi kan gjemme oss bak skjermen. 

Ekskludering er en smertefull opplevelse, og de som har erfart det, er kjent med de psykologiske konsekvensene. I et hektisk samfunn kan vi lett bli absorbert av våre egne livsutfordringer og overse de som trenger anerkjennelse og inkludering.
Derfor er det en oppfordring til å bremse ned, reflektere over ens egen tilstand og være mer bevisst på ens tilhørighet til et fellesskap. Å praktisere empati, medfølelse og innsats for å inkludere andre kan være effektive måter å motvirke ensomhet og forbedre den generelle livstilfredsheten til enkeltpersoner og samfunn. Dette minner oss om at vi alle har et ansvar når det gjelder å bygge inkluderende samfunn, der folk føler seg sett, verdsatt og inkludert.

Dette var noen av mine tanker og refleksjoner på Verdensdagen for psykisk helse!

Ta vare på deg selv og de rundt deg.

Camilla